10/24/2017

Så Toini, hvordan opplevde du sesongen 2017?

I et tidligere innlegg ble sesongen 2017 oppsummert for alle fire: oppturer og nedturer, medaljer og mangel på medaljer, spill og ikke-spill. Noe har kunne latt seg måle med plasseringer og rankingpoeng, andre gleder og skuffelser har vært mer på det personlige plan.

Toini debuterte på landslaget i fjor høst, som ensom svale i EM Singel. Nå kan hun endelig få oppbacking av et lag rundt seg! Hun ga praktisk talt alt i kvalifiseringen, hvor hun ofret både penger og nattesøvn – og toppet det hele med riktig godt spill.


Største nedtur
Burde kanskje vært NM på grunn av resultatene, men jeg hadde noen gode kamper med Ida i dobbel åpen der vi spilte veldig bra sammen så det var et pluss. Nei, største nedtur for meg var Son Open. Jeg var veldig skuffet over eget spill.
Største opptur
Var selvfølgelig å vinne kvalifiseringen til VM!
Årets petanquebilde? Det bøttet ned i Bergen under 7 Fjell-turneringen, men Toini merket det knapt. (foto: Signe Hovind)


Øyeblikket jeg ikke glemmer
Det må bli semifinale og finale i Bergen (dobbel). Det høljet ned og banene var full av vann. Kuler, hender, ja alt var klissvått. Vi tapte finalen, men å kjenne at fokus og konsentrasjon var tilbake føltes svært godt. 
Sesongen under ett
Etter forholdene godt fornøyd ... Jeg er glad for en 22. plass på rankingen.
Toini fikk en skikkelig ilddåp i mesterskapssammenheng da hun i fjor deltok i EM Singel. Her med trener og klubbleder Hervè, samt Polens representanter.

Hvordan utviklingen har vært
Stabil.
Forventninger til VM
Håper på A-sluttspill, selvfølgelig .... Vel, uansett resultat blir det fantastisk å få delta i et VM i Kina!

_________________________________________________________________

Les mer om Toini i (denne presentasjonen).

Les også: Hva (Charlotte), (Eli) og (Ida) syns om sesongen 2017.

10/23/2017

Så Ida, hvordan opplevde du sesongen 2017?

I et tidligere innlegg ble sesongen 2017 oppsummert for alle fire: oppturer og nedturer, medaljer og mangel på medaljer, spill og ikke-spill. Noe har kunne latt seg måle med plasseringer og rankingpoeng, andre gleder og skuffelser har vært mer på det personlige plan.

Ida var spilleren det kvalifiserte landslaget ønsket seg som fjerdespiller, og etter litt betenkningstid svarte hun heldigvis JA. Tid måtte til, for tid har Ida veldig lite av. Valgkampen har tatt det meste av hennes tid, og nå som det er omme, holder hun seg i ånde med åpning av butikk og flytting. Turneringer har det derfor blitt lite av, dermed også lite resultater å skilte med. - Men vi vet veldig godt hva Ida er god for, ikke minst som menneske og medspiller.


Største nedtur
Det har vært en nedtur og ikke fått spille så mye petanque som jeg skulle likt i året som er gått …

Største opptur
Da meg og Toini til tider spilte herlig petanque i åpen dobbel i NM og gikk videre fra gruppespillet. Den gode følelsen når kommunikasjonen i teamet er på topp. Det er få ting som slår det!

Øyeblikket jeg aldri glemmer
Da meg og Eli spilte mot Benny og pappa. De var tomme for kuler og vi skjøt for poeng og seire. Vi skyter og treffer. Og gleden var stooor! Til det viser seg at vi skjøt vår egen kule og de nå ligger med poeng … Tabbe! Men vi dro seieren i land med kulene vi hadde igjen.
Ida avbildet sammen med sin kjære Hadi, som hun i fra og med i høst blir samboer med i Oslo. 

Sesongen sett under ett
Har blitt mye mindre petanque enn jeg hadde tenkt. Det at jeg flytter til Oslo om en uke tipper jeg at vil medføre at neste år blir mye mer aktiv, sett med petanqueøyne.
Hvordan utviklingen har vært
Stabil …
Ida ble klubbmester i singel så langt tilbake som i 2012. - Og i finalen slo hun Toini! (foto: Bergen Petanqueklubb)

Forventninger til VM
Forventningene mine til VM er at vi som team skal klare å bygge hverandre opp og støtte hverandre i de utfordringer vi møter. Så får vi ta en kule av gangen og se hvor veien går!


_________________________________________________________________

Les mer om Ida i (denne presentasjonen).

Les også: Hva (Charlotte) og (Eli) syns om sesongen 2017.

10/17/2017

Så Eli, hvordan opplevde du sesongen 2017?

I et tidligere innlegg ble sesongen 2017 oppsummert for alle fire: oppturer og nedturer, medaljer og mangel på medaljer, spill og ikke-spill. Noe har kunne latt seg måle med plasseringer og rankingpoeng, andre gleder og skuffelser har vært mer på det personlige plan. 

Eli var den eneste av oss som ble norgesmester i 2017 og kapret 6. plass på rankingen helt på tampen av sesongen. Her er hennes umiddelbare tanker rundt utendørsturneringene i år.



Sesongen under ett

Jeg har opplevd utrolig mye morsomt med petanque de årene jeg har holdt på, og også dette året har gitt utrolig bra uttelling. Likevel har jeg gått glipp av en del turneringer, og mer prekært: Jeg har trent mindre i år enn på lenge. Spilt mye, men trent for lite. Det må jeg gjøre noe med til neste år.


Utviklingsmessig

Jeg tror jeg er blitt mer fokusert under selve oppvarmingen, noe som gir meg en bedre start på kampene (men kanskje mindre kaffe og prat). Muligens, forhåpentligvis, har jeg også knekt noen koder når det gjelder skyting, uten å risikere å skryte på meg noe.
Happy much: Monolitten i september.


Største nedtur

Charlotte og jeg stilte opp i kval til Dobbel/Singel-VM, og det gikk skikkelig dårlig. Jeg lot nervene, presset og viljen ta overhånd, noe som absolutt gikk ut over spillet. Jeg ble veldig skuffet over meg selv for den mentale knekken.


Største opptur

Kvalifiseringen, enkelt og greit. Vi hadde ikke så store forventninger annet enn å gjøre så godt vi kunne, men den fine stemningen og samarbeidet var der fra første kule. 
Hastverksbilde fra premiepallen: Han var klar for Singel-NM, hun måtte forte seg til sekretariatet.


Uforglemmelig øyeblikk

Det var utrolig stort å vinne NM Mix sammen med samboeren min. Dette har vært et mål for oss i flere år, og sykdom/operasjon holdt på å sette en stopper for det. Semifinale i Skøvde med Charlotte og Ranu er også for rått til å gå i glemmeboken! Utenom eget spill må jeg nevne å sitte ringside da sønnen min gjorde det så bra i NM Presisjonsskyting (sølv), og Benny og Oles kvartfinale under Dobbel-VM. Det kokte på tribunen!

Forventninger til VM

Å reise til Kina er en once-in-a-lifetime-opplevelse i seg selv, men mesterskapsmessig gleder jeg meg veldig til å se hvordan de tre andre opplever at «alle land i hele verden» er der, med publikum og masse virvar. Det er en eiendommelig følelse, nesten som rus å regne og ekstremt vanedannende. Men forventning? Jeg _håper_ på A-sluttspill!


_________________________________________________________________


Les mer om Eli i (denne presentasjonen).

Les også: Hva (Charlotte) syns om sesongen 2017.

10/16/2017

Så Charlotte, hvordan opplevde du sesongen 2017?

I et tidligere innlegg ble sesongen 2017 oppsummert for alle fire: oppturer og nedturer, medaljer og mangel på medaljer, spill og ikke-spill. Noe har kunne latt seg måle med plasseringer og rankingpoeng, andre gleder og skuffelser har vært mer på det personlige plan. 

Charlotte har gjort det best av oss med sin fjerdeplass sammenlagt på rankingen. Her er hennes umiddelbare tanker rundt utendørsturneringene i år.

Få i PetanqueNorge er mer dedikerte enn Charlotte, enten det gjelder spilling eller markedsføring.

Sesongen under ett
Jeg er relativt fornøyd … Det er gøy å være på fjerdeplass i rankingen!

Utviklingsmessig
Jeg tror jeg er blitt litt mer stabil i år, med bedre kontroll på teknikk og nervene, ikke minst! – Men det er fortsatt mye å bli bedre på da, for å si det sånn, hehe. 
Charlotte trener og spiller hele tiden. - Ikke minst i sommerferien ...

Største nedtur
NM 2017. Jeg er veldig skuffet over resultater og eget spill. Var tydeligvis veldig anspent, fordi da NM var over var nakken min helt låst. Det gjorde veldig vondt, men heldigvis gikk det over etter noen dager.

Største opptur
Det er vanskelig å bare velge en opptur, men hvis jeg må velge må det ha være å vinne kvalifiseringen og dermed en del av landslaget.
 Etter tre tredjeplasser og en andreplass, samt en unevnelig dag i forveien, lykkes Charlotte endelig i å vinne en turnering.

Uforglemmelig øyeblikk
Husker jeg var sinnssykt nervøs under hele trippelfinalen Stord. Armen min føltes veldig tung og jeg måtte spørre makkerne mine (Gildas og Sindre) om hjelp til å legge ... På en trillebane! Haha!

Forventninger til VM

Forventningene er å vinne, så klart … Nei da. Jeg håper at det blir gøy og lærerikt. Jeg har tross alt null erfaring fra et slikt mesterskap.

_________________________________________________________________

Les mer om Charlotte i (denne presentasjonen). 

10/10/2017

Sesongen 2017 | Slik gikk det med oss

Sesongen 2017 ble avsluttet på tampen av september og mens vi tørker tårer etter nok et negativt sponsorsvar, kan vi i stedet for glede oss over ganske så mange gode opplevelser fra april til september. 

Faktum er at vi ikke bare vant VM-kvalifiseringen på temmelig overbevisende vis, men at vi også har karret oss opptil flere ganger opp på pallen i de ulike turneringene. Rankingpoeng har blitt sanket jevnt og trutt og har resultert i to av oss blant Topp 6 som får reisestøtte på kr. 2.000. Tredjekvinne var, tross bostedsadresse Vestlandet, overraskende nærme Topp 3 for damer, og dermed reisestøtte på kr. 1.000. – Og fjerde spiller? Vel, hun har hele tiden vært klinkende klar på at hun ikke har hatt mulighet til å prioritere turneringer denne sesongen. The best is yet to come.
  • 4. plass: Charlotte, 70 poeng
  • 6. plass: Eli, 65 poeng
  • 22. plass: Toini, 29 poeng
Og hvordan har så dette gått til? Her er sesongen 2017 sett med våre øyne, spilt med våre kuler:


Sesongpremieren

April, Oslo | Charlotte og hennes lag blæsta gjennom puljen i årets aller første utendørsturnering. Sammen med makkerne Jean Jaques og Leif vant de greit både åttendels og kvart, men tapte semifinalen 6-13 mot de som senere også vant finalen: Simo, Tom og Youssef. Veldig bra start på rankingsesongen ble det uansett, bravo! 
Og vi andre? Eli var supporter og reporter under EM i Belgia, mens Ida og Toini ladet opp til neste helgs turnering i hjembyen Bergen.

Vestland dobbel

April, Bergen | Vestlandet er ikke blant områdene i verden med mest stabilt godt vær, ei heller denne lørdagen i april. I turneringsreferatet har arrangørklubbens Kenneth omtalt forholdene på følgende vis: «regn, vind, haggel, snø, valleslett(!) og en gradestokk som så vidt krøp seg opp på det røde feltet». Dette hindret dog ikke Toini og Ida fra å delta.  
Ida og tante Kari havnet i en svært jevn pulje, med blant annet Odd og Tore, duoen som vant hele turneringen. De vant bare en kamp, samtidig som puljetoeren karret seg til 13-12 seier på siste forsøk. Sammen med Kenneth gikk Toini videre, men møtte overmakten allerede i åttendedels. 10-13 mot Odd og Tore var en god, men litt fattig trøst.

Vårturneringen

April, Vestby | Eli rankingdebuterte for sesongen, mens Charlotte spilte i sin andre for året. Sammen med Rune spilte vi fem kamper i innledende, fire ble vunnet og vi samlet sammen nok poeng til å ende på andreplass etter monraden. Dermed var vi også blant de fire som fikk spille semifinale, men her ble det stopp. 7-13 mot Atle, Morten og Jean Jaques og delt tredjeplass.

Frisco Cup

April, Kolbotn | Charlotte var nå inne i en skikkelig god stim, og endte også i denne turneringen opp i semifinale. Tre semifinaler av tre mulige, tenk det! Sammen med Signe og Leif slo hun Mario, Gunvor og Bjørn 13-7, men tapte 11-13 i semifinalen mot Ståle, Bjørn Arne og Johnny. Eli spilte med kongepokalmakkerne Rune og Robert, men laget endte i kvartfinalen med 7-13 tap mot Benny, Ole og Bastien.

Glommaturneringen

Mai, Fredrikstad | Nok en gang denne våren spilte Eli og Charlotte sammen med Rune. Og nok en gang ble det en veldig bra plassering, faktisk finaleplass! Semifinalen endte med jubel og 13-3 mot Youssef, Simo og Tom, mens finalen mot Bastien, Gabriel og Benny endte med 10-13 tap. Knepent, knepent! 

Kvalifisering, VM for damer

Mai, Oslo og Kolbotn (2 helger) | Man trengte ikke være rakettforsker for å skjønne at ett lag til VM-kvalifiseringen var gitt, men neimen om de skulle få det gratis. Eli og Charlotte spurte pent om Toini hadde lyst til å spille, og sammen viste det seg at vi skulle bli tilnærmet lik dynamitt! 
Det ble med to lag i kvalet, motstanderne var tre fra fjorårets EM-lag. I løpet av to helger skulle vi spille opptil ti kamper, de første fem i Frognerparken og resterende på Sofiemyr. Vi hadde knapt nok spilt sammen før, noen nesten ikke en gang snakket sammen, men det ble full klaff fra første kulekast. Vi hadde riktig fin flyt og da er det en smal sak å holde stemningen god! Dessuten var det ikke vi som hadde presset på oss. Vi hadde selvsagt en drøm om å kvalifisere oss, men forventet det på ingen måte. Det viktige var å kjempe, og karre oss til så mange seire som mulig.  
Etter en litt nervøs start, ballet poengene på seg, og vi fikk den første viktige seieren. Så kom enda en! Og en til! Ikke bare vant vi, men vi vant også med mye. Den fjerde kampen gikk i favør Lisbeth, Ellen og Ranu, men vi kjempet oss opp til elleve eller tolv poeng. 3-1 med en gjenstående kamp for dagen, altså. Leggene og skuddene var tilbake, og voila, 4-1! 
Til andre kvalifiseringshelg tok Toini nok en gang den lange turen over fjellet. Denne gang med tog og dertil minimalt med søvn. Mens datter og reisekompanjong Sara sov i en fluktstol, holdt Toini seg våken og gjorde sine kuler. Med et helt annet banedekke enn første kvalifiseringshelg var vi temmelig spente, men vi hadde tross alt det psykiske overtaket siden vi ledet 4-1 i kamper. Vi visste det var viktig å vinne den første kamper, både for selv å få pustepause, og sette kniven på strupen til det andre laget.
Vi trodde nesten ikke hva vi opplevde, men det gikk så det suste. Femte seier av seks mulige var et faktum. Nå hadde vi hele fire kamper på oss til å skaffe oss den resterende seieren for å vinne hele schiiiiiten! – Og hva er vel deiligere enn å vinne dagens andre kamp på rad? Schmækk, Kina, her kommer vi! 
Lett skjelvne og veldig glade, løp vi opp til brytehuset, deiset ned på trappa og ringte Ida. Hennes reaksjon var – fritt etter hukommelsen – noe slikt som «Ææææææææææææh», men snart sa hun heldigvis «JA!».

Stordturneringa

Mai, Stord | Eli og Charlotte tok turen over fjellet for to turneringer på vakre Stord og potensielt massevis av rankingpoeng. Toini reiste fra Bergen og brukte ikke fullt så lang tid, men misjonen var det samme. Vinne, vinne, vinne! 
Lørdag var det dobbel, og Eli måtte finne seg i år være forhåndsfavoritt sammen med Benny, etter seier de to foregående årene. Det gikk ikke superbra for noen av oss, men både Eli og Toini – som spilte med Herve – oppnådde åttendedelsfinale og dermed niendeplass. Eli og Benny måtte se seg tapt mot Ranu og Lisbeth (3.plass), mens Toini og Herve gikk på en smell mot Gabriel og Arild (2.plass). Og Charlotte? Vel, la oss gå over til trippelen … 
For etter tre tredjeplasser og en andreplass, samt en unevnelig dag i forveien, skulle det nå endelig gå helt til topps for Charlotte. Hun, Gildas og Sindre feide all motstand til side og plutselig ble det atter en finaleplass. Denne gang mot …. Ingen ringere enn Toini! Mostafa og Jon var hennes makkere og de ledet så mye som 12-5, men det trettende poenget viste seg umulig å få til. Vips, Team Charlotte som turneringsvinner og hun ledet med dette hele Norgesrankingen! 
Og siden dette ikke bare skal være en skryteartikkel må det også nevnes at Eli gikk på nok en nedtur, som forhåndsfavoritt sammen med samboer og sønn, takket være turneringsseier to år på rad. Kvartfinale er ikke noe å kimse med, men målet var et eller to hakk høyere opp. Det ville seg ikke mot Nils, Jarle og Jonas – voila, femteplass.

Holmestrand Open

Juni, Holmestrand | Det får da være måte på farting, Toini og Ida holdt seg hjemme på Vestlandet, mens Charlotte var eneste representant i de to turneringene denne helgen som også var ren generalprøve før NM. Eli slikket sine operasjonssår mens hun en av dagene bivånet det hele fra en fluktstol ringside.  
Lørdag spilte Charlotte dobbel med Bastien, og det hele endte i kvartfinalen. Dagen etter var det derimot en viktigere turnering: trippel med rankingstatus er ingenting å kimse av! Sammen med Bastien og Mario ble det dessverre en litt laber generalprøve, med tap allerede i åttendedels.

NM Mix Dobbel

Juni, Holmestrand | På Norgesmesterskapets aller første dag stilte tre av fire. Toini hadde andre forpliktelser, men kom så snart hun kunne samme dag. Ida spilte med sin bror Jon, og de to kom dessverre ikke videre fra puljen. Det gjorde derimot de to andre. Veldig langt. 
Charlotte skulle forsvare fjorårets NM-tittel med Bastien, mens Eli og Benny kjempet for sin aller første tittel sammen. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi ikke ville møtes før i finalen, og siden vi begge gjorde det som skulle til, skjedde nettopp dette. En drømmefinale! 
Etter endt spill var en av oss lykkeligere enn den andre, sånn må det jo være: 13-9 til Eli og Benny over Charlotte og Bastien.

NM Singel

Juni, Holmestrand | Ida, Toini og Charlotte spilte, mens Eli satt i sekretariatet. Singel er en utfordrende øvelse og topp som mental trening. Ekstra hyggelig at alle tre gikk videre fra sine puljer! Charlotte gikk lengst av oss, med tap i 16-dels mot Tom. Toini røk runden før, mot Johnny. 

NM Trippel

Juni, Holmestrand | Norgesmesterskapets høydepunkt har alltid vært, og bør alltid være, trippelen. Særlig viktig er det blitt etter utdelingen av Kongepokalen. Eli var på vinnerlaget i fjor og stilte med akkurat samme lag, uten å egentlig være blant de fremste favorittene.  
Som seg hør og bør under denne øvelsen stilte alle fire på startstreken. Blant femti lag, for øvrig rekord i NM Trippel, gikk tre av oss videre til sluttspillet. Ida som spilte med sin far Kenneth og Johannes takket for seg etter puljespillet. Eli, Rune og Robert gikk på en smell i åttendedels, med 9-13 mot veteranlandslaget. Samme veterantrio tok nok en skalp i kvartfinalen: 13-8 mot Charlotte, Bastien og Mario. Og hvordan team Charlotte gikk til kvarten? Ved å slå ut Toini, Jon og Hadi 13-6 i åttendedels. Aj, aj, aj. Ikkje bra.

NM Åpen dobbel

Juni, Holmestrand | På Norgesmesterskapets siste dag spilles dobbel. En i åpen, en i dameklassen og en for de yngste veteranene. Rankingpoeng deles ut i åpen klasse, og her befant to av oss seg – sammen, som seg hør og bør! 
Toini og Ida var litt kjerringer mot strømmen og prioriterte altså åpen, for å virkelig bryne seg. – Og det fikk de: Puljen ble vunnet av de som til slutt stod som Norgesmestere! Det fine er at Toini og Ida likevel gikk videre som puljetoer, og ga de kommende norgesmestere skikkelig match med 10-13. I første sluttspillkamp ble det dessverre slutt, med tap mot brødrene Losnegard, bittert nok etter å ha ledet 8-0.

NM Damer dobbel

Juni, Holmestrand | Det er fortsatt nokså irriterende, men hva kan man vel gjøre. Mens Ida og Toini spilte i den åpne klassen, valgte Eli og Charlotte å kjempe i dameklassen. Vi var fra før trukket inn i en treerpulje, men det tredje laget måtte trekke seg fra NM grunnet sykdom. Vi endte derfor opp med å spille tre kamper mot det andre laget i pulja: Lisbeth og Ellen. Vi vant alle tre kampene, men røk allerede i kvartfinalen. Dette var mot Vilde og Gunvor som noen timer senere ble norgesmestere. Vi klønet det til for oss selv, mens mor og datter spilte veldig, veldig bra. 

GPK Dobbel

Juli, Oslo | Eli arrangerte denne turneringen og kunne derfor ikke spille selv. Det gjorde derimot Charlotte, som sammen med Bastien gikk hele veien til semifinalen. Der ble det stopp: 5-13 mot Benny og Rune som også vant finalen. 

Rivieraen rundt

Juli, Nice/Grasse/Cannes etc | Eli og Charlotte tilbrakte nesten tre uker i deilige Cannes og omegn med familie og venner. Noen kaller det ferie, andre kaller det treningsleir. Faktum er at vi spilte nesten tjue turneringer på omtrent like mange dager. Noen gikk ad dundas, andre gikk riktig bra. Turneringsmessig var vel EuroPetanque det største, om ikke i suksess så i alle fall i status. Akk ja, les heller reisebrevet.

Son Open

Juli, Son| For en gangs skyld, faktisk første og eneste, skulle alle fire spille i samme turnering, og vi delte oss inn i to lag etter beste evne. Toini forsøkte seg som skytter, mens Eli var legger, og Charlotte og Ida byttet litt på oppgavene gjennom dagen.  
Dette var en dag av stor verdi lagmessig, men resultatmessig ble det heller begredelig. Ingen av lagene gikk videre, og vi måtte derfor ut i B-sluttspill. Defensive Eli og Toini endte på tredjeplass, mens Trigger happy-laget Charlotte og Ida måtte gi slipp i runden før.

Europacup, kvalifisering for klubblag

August, Nittedal | Groruddalen Petanqueklubb har schmekkfult med gode spillere, og var følgelig store forhåndsfavoritter da klubbene skulle knive om den gjeve plassen som Norges representant i Europacupen for klubblag. Både Eli og Charlotte var med i troppen, og fikk den udiskutable gleden av å bidra til GPKs totale overkjøring. Noe annet kan man vel knapt nok kalle det med 25 seire av 25 mulige og behagelige +229 i score.  
En smule tyngre helg ble det for Toini og hennes Bergen Petanqueklubb, men med verdifull kamptrening som resultat ble det en bra helg for henne åkkesom.  

Follos Høstslag

August, Kolbotn | Det er kanskje den rareste turneringen Eli har spilt, men hun og Benny karret seg hele veien til finalen. Der gikk det som fortjent: Tap mot spanjoler, og det tar Eli (les: undertegnede) på sin kappe. Hun fikk til de to – kanskje fire – første kulene sine. Deretter ble det tungt og dumt og fælt og en temmelig pinlig affære. Men hallo! Finale! (Man gjorde kanskje NOE riktig i løpet av dagen)

Nordic Petanque Weekend, trippel

August, Skøvde | Noen ganger er det bare vanvittig gøy å være petanquespiller. Som for eksempel når man som rent damelag får resultater i vårt naboland. Nordic Petanque Fight har internasjonal status, og mange renommerte spillere, nordiske så vel som øvrige europeiske, var på plass. 
Sammen med Ranu oppnådde Eli og Charlotte en for oss helt spinnvill tredjeplass! Tenk det, et rent damelag på pallen – i det hele tatt, et norsk lag på pallen! 
To strake i poolen, 16-dels, seier mot juniorene i åttendels, vi knuste det franske laget i kvarten (da var vi ikke langt fra å dø av lykke) … og forsøkte i det minste i semifinalen. Her ble herrene fra det svenske landslaget hakket for vasse, gitt. Men herligheten, tredjeplass …!

København Open

August, København | Meanwhile, in Copenhagen … Mens Eli og Charlotte spilte i Sverige, deltok Ida i den sagnomsuste sosiale turneringshelgen i den danske hovedstaden. Vi er bittelitt usikre på hva vi skal gjenfortelle fra disse dagene, men Ida hadde det trolig meget morsomt.

Monolitten

September, Oslo | Eli spilte sammen med Gabriel og Robert og det skulle vise seg å bli suksess. Puljespillet ble alt annet enn en walk in the park (no pun intended), med blant annet herrenes EM-lag å bryne seg mot. – Men det gikk veien, andre plass i puljen og schwup-schwup hele veien til finalen, ikke overraskende mot nettopp nevnte EM-herrer. Med 13-7 i finalen over Benny, Youssef og Marius gikk turneringsseieren rett inn på skrytelisten!

7 Fjell 

September, Bergen | Ida drev med en annen form for konkurranse – også kalt valgkamp - da Østlandet reiste over til Vestlandet. Blant disse var Eli og Charlotte. Toini var også selvskreven deltaker, som medlem av arrangørklubben. Med dobbel på lørdag og singel på søndag var det mange rankingpoeng å hente, særlig siste dag. Lørdag ga veldig bra uttelling, men søndag ble sørgelig trist.  
Både Charlotte og Toini havnet på pallen i dobbel, mens Eli med makker Gabriel endte i kvartfinalen. Charlotte spilte sammen med Bastien og tapte semifinalen, mens Toini og Hadi tapte finalen 9-13 mot Morten og Jean Jaques. Mens Charlotte bekreftet sin plass på Topp 6-listen, dyttet Morten med dette Eli ned til 7-8. plass. 
Eli kunne bøte på skadene dagen etter, men røk allerede i første sluttspillkamp mot Børge. Charlotte kom heller ikke lenger med tap mot Viljar, mens Toini havnet i en vel tøff pulje og måtte se seg ferdig allerede i innledende. Note to ourselves: Utsette oss mer for singelfighter. Det meste sitter i hodet.

Hvitsteingrisen

September, Holmestrand | Helgen etter Bergen holdt bergenserne seg hjemme mens Eli var ute på reisefot. Charlotte var dermed eneste deltaker i sesongens nest siste rankingturnering. Siden hun ikke kunne delta i den siste, måtte hun benytte denne sjansen til å få et topp resultat – og det skulle vise seg å holde. Sammen med Simo og Youssef gikk hun hele veien til finalen, hvor de (sikkert irriterende nok) tapte mot Bastien (mon tro hva hun lagde til middag?), Gabriel og Kjell Rune.

Vika Høst

September, Stokke | Eli var den eneste som spilte, og dannet lag med Robert og Benny. Trukket inn i tidenes hardeste pulje var det ikke gitt at det skulle gå veien, men full klaff og straka vegen til turneringsseier, ikke overraskende nok mot Ole, Lars og Mili som var i samme pulje. 13-4 i finalen, tilstrekkelig med rankingpoeng og plutselig inn på sjetteplass sammenlagt!



For mye tekst og helt uten bilder, sier du? For mye skryt? Stay tuned for flere og mer personlige betraktninger fra utendørssesongen ...

Fasit 2018 | 2 kvartfinaler og 1 finale i Nasjonscup

Norge kom til kvartfinale i Presisjonsskyting. Norge kom til finalen i Coup de Nations. Vi spilte noen fantastiske kamper, turte å spil...